Vi var fire studenter som etter en lang dag med eksamenslesing hadde bestemt oss for å dra på topptur til Bentsjordtinden, den høyeste toppen i Malangen i Troms. Avreisen var klokka 19:00, for vi visste at da ville sola stå rett imot oss på vei ned omtrent klokka 23:30.
På vei opp så vi to andre ivrige toppturgåere. De hadde mye høyere tempo enn oss. Senere så vi dem både på vei ned, og på vei opp igjen på nabotoppen.
Da vi kom opp i selve juvet mot toppen kunne vi skimte et stort skifølge som var på toppen. Jo nærmere vi kom dem jo mer kunne vi se av diverse foto- og selfieshoots i gruppa. Været var jo tross alt perfekt for anledningen. Vindstille, lett og fin løssnø på toppen, og en glidende overgang til perfekt slush som varte helt ned til veien.
Da vi nærmet oss toppen steg sola opp av havet, og scenen var satt for en fabelaktig nedfart. Det store skifølget viste seg å være piloter og flyverter fra Widerøe som, på grunn av corona, ikke hadde så mange flyturer, så de dro i stedet på toppturer for å samles.
Turen nedover var av den typen som kun oppleves nord for polarsirkelen. Klokka er passert midnatt, Tromsø by sover stille i bakgrunnen og havet er blikkstille. Foran oss hadde vi over 1100 høydemeter og snø helt ned til parkeringa.
For å sette et perfekt punktum var det sporadiske snømengder de siste 100 høydemetrene, så jeg følte meg litt som Candide Thovex der jeg kjørte litt på gress, lyng og snø.
Det var en fantastisk tur fra start til slutt, en sånn tur som jeg visste at jeg bare ville få oppleve noen få ganger i løpet av livet. Selv om jeg var sliten i beina og kroppen ga turen masse energi.
Alt dette, dagen etter Norges nasjonaldag.
Martin Høydahl